En kort gjennomgang av min jobb-historie,
og litt rundt...

En liten skolegjennomgang.

Jeg er født i Stavanger i 1954, men er ikke noe siddis etter definisjonen.
Etter at min lille familie flyttet til Mo i Rana sommeren 1960 begynte jeg på Mo folkeskole. En av Norges største skoler målt i antall elever.

Første skoledag sammen med klassekamerat og nabo Bjørn B. Jacobsen. Og min mor og hans mor. Foto: Tor Jacobsen

Klasse 1B i 1962. Bjørn og meg fra venstre andre rekke.

Utenom skolegangen var det mye fotballspill i jernverksbyen og en gryende interesse for elektronisk svakstrøm. Og at det at min far ble valgt inn i Ranas første kommunestyre var og en impulsvekker for samfunnsengasjert virksomhet.

Likevel: I 1967 var det slutt i byen under jernverksrøyken og vi tok turen sørover. Jeg begynte på Kannik ungdomsskole med nye venner, denne gang i en ren gutteklasse.
Her et gulnet bilde av klasse 9d i 1970. Foto: Christian Paaske

Etter ungdomsskolen gikk det videre til det som den gang kaltes gymnas: Stavanger Katedralskole.

Den gang et reformgymnas med et sett obligatoriske fag, et sett studieretningsfag (for mitt vedkommende samfunnsfag) og et sett valgfag.

Der traff jeg en nylig uteksaminert lærer som kom via NHH (Norges Handelshøyskole): Tore Junker.
Jeg har aldri klart å forgylle ham, men skulle gjerne ha gjort det. Han lærte oss på sin perfekte Kristiansandsdialekt sosialøkonomi, bedriftsøkonomi og noe helt "nytt": EDB.
På en enkel måte fikk vi oversikt over det binære tallsystemet, hullkort med 80 kolonner og hvorfor en bedrift med EDB måtte heve gulvet ca 50 centimeter i datarommet. Ikke bare tørr prating, men oppmøte hos de som brukte EDB allerede dengang, IBM og Chr. Bjelland & Co A/S
Programmering i GWBasic lå også i opplæringen.

Så da jeg begynte på distriksthøyskolen var det obligatoriske faget EDB et barneskirenn for meg. Takket være hr. Junker.

11 semester på Agder Distriktshøgskole på studieretningen "Offentlig administrasjon" sier sitt, en skole som var designet for på kort tid (4 semester) å få folk ut i arbeidslivet.
Men ikke denne karen. Jeg gikk gjennom fagene stats-og kommunalkunnskap, politisk teori, organisasjonsteori, byråkratiteorier, sosiologi, mikroøkonomikk, makroøkonomikk, kommunal økonomikk, diverse matematikk-kurs og EDB-grunnfag.
Og søkte på jobb etter jobb, uten napp.

Før ligningssjef Per Krogh-Moe satte sin signatur på min tiltredelse og da var fremtiden sikret. Ingen skulle tro det da, men jeg ble i Skatteetaten i 41 år.

Så fikk jeg fast jobb.

Min første dag på jobb var 14. juni 1982. Og etter det måtte jeg følge et strengt oppsatt opplæringsløp med to perioder på egen etatsskole i Oslo. Og lærte mye, men drev også med kultur på fritiden.

(Skjermdump NRK)

I 1984, midt i min opplæringsfase, hadde NRK sitt skolefjernsyn en del programmer under fellesnevneren "Datastart". Programleder var Bjarne Hope og Kirsten Schøyen Seterelv.

"Nymoderne" dataspråk og -maskiner ble behandlet på en forståelig måte. Latterlig for de som ser programmene i dag, men grensesprengende den gang.

Skatteetaten baserte seg den gang på optiske blanketter som ble kodet ved hjelp av blyant og lest via laser. Men det skulle ikke forsette. Landets 430 ligningskontor skulle ta i bruk EDB for å løse sine oppgaver. Alt lagret lokalt og ingen felles koblinger til sentrale systemer.

Og sjefen for hele satsingen var... Bjarne Hope. Som i en periode trengte 30 organisasjonskonsulenter for å sørge for at omstillingen ga forventede resultater.

Året var 1988 og jeg var med.
På en innføringsprosess som ikke har sett sitt like i Norge. Plutselig var ikke skatterett det viktigste i min jobb.

Alle ligningskontor skulle ha en Unix-basert server som skulle styre og lagre data fra de programmene vi trengte. Og minimum en person pr. kontor ble opplært til å ha kunnskap om serverne og ta de nødvendige sikkerhetskopier. En utfordring på 430 kontor når de daværende ligningskontorene var satt opp med ca 1 ansatt pr 1 000 innbyggere i kommunen. 10 kontor hadde kun en tilsatt og veldig mange hadde 2 - 3 tilsatte som fikk en helt ny hverdag kastet over seg.

Men de fikk det til og vi 30 organisasjonskonsulenter klarte brasene. Skatteetaten ble digitalisert og sluttrapporten kunne leveres til Stortinget i 1994. Etter hvert ble oppgavene med datamaskinene satt i større nett og oppgavene kunne sentraliseres.

Og jeg hadde fått blod på tann i forhold til edb og informasjon.

PC-ene gjorde sitt inntog i hjemmene, EDB ble omnavnet til IT og samfunnet gikk over i en digitaliseringsfase. Internett og world wide web gjorde at data kunne deles på tvers av land og verdensdeler. Her gjaldt det å følge med i svingene.

I Skatteetaten gikk jeg over til en planleggingsjobb, men på fritiden lurte min gode venn Sture Johnsen og jeg på hvordan disse nye EDB-systemene hang sammen.

Vi hadde lange økter med test av hva som kunne nåes via www, aviser i San Fransisco og Melbourne ble lest på nett. Og vi "åpnet" nettsidene, studerte kildekodene og så hvordan de var bygget opp. Markeringsspråket html ble studert og lært. Det fantes ingen bøker tilgjengelige om dette så her ble opplæringen basert på prøving og feiling.
Vi lagde sider i html og var fornøyd med resultatet, men hva kunne det brukes til?

Fotball var "in" så vi prøvde å lage sider med referat fra det lokale fotballaget IK Start. Det gikk rett hjem. Publikum ville ha det og klubben ville ha det. Og sånn sett var IK Start rimelig tidlig ute i forhold til andre klubber i Norge.

Året var 1996.

Jeg fulgte opp med å lage internettsider for de organisasjoner jeg var involvert i. Og en egen side for meg selv som nå ligger oppdatert mange ganger her bekristo.no

På jobbsiden fikk jeg tittelen informasjonskonsultent som innebar media-kontakt. Html var gøy å jobbe med så jeg laget skatteberegning for personer hvor man kunne legge inn inntekter og derav beregne egen skatt, og la ut på nett. Avisen VG synes det så bra ut, henvendte seg og kjøpte min løsning. Senere har de utviklet den, men utgangspunktet var altså mitt.

Min interesse for web ble fulgt opp fra sentralt hold med tilbud om redaktøransvar for www.skatteetaten.no, en mye mindre løsning enn den som finnes nå som skulle utvikles. Men det innebar flytting til Oslo, noe som var uaktuelt.

I 2000 vedtok Stortinget at det var på tide å gjøre strukturelle endringer i Skatteetaten. Antall ligningskontor gikk ned fra 430 til ca 100. Og informasjonskonsulenten forklarte hva det ville innebære lokalt.

Så ble selvangivelsen bygget om slik den var forhåndsutfylt og kun trengte å bli levert hvis man hadde endringer. Og informasjonskonsulten forklarte.

Første samling for ungdomssatsingen "Spleiselaget" var i 2005.
Her felles innsats for å skaffe mat til alle: Fiske, lage bål, dekke på, koke fiske og ha det gøy i snøføyka på Hysnes fort.

Alt i alt har det vært mange slik samlinger med kolleger rundt om i Norges vidstrakte land.   

Bautaen Bjarne Hope døde i 2006 og ble etterfulgt av Svein Kristensen som skattedirektør.
Her på "Trollfjord" med Spleiselaget. (Foto Kristin Søvik)

2008 var året da fylkesskattekontoret, hvor jeg hadde jobben min, forsvant. Det ble gjennomført en ny organisering i regioner, med regionledelsen for Skatt sør plassert i Skien. Der fikk jeg jobb med fjernledelse, men de morsomste informasjonsjobbene ble utført i Skien.

Lokalt fikk jeg likevel muligheten til lage nettside for skatteetaten i Region sør.

Men hvor lenge var...

Ny ledelse i 2012 ville ha kommunikasjonsfolkene i nærheten av kontoret. Og jeg ble ledelsesmessig sendt tilbake til Kristiansand. Kanskje like greit. Fjernledelse var ikke min stil. Jeg likte å ha folk rundt meg.
Nå ble det ny ledelse og nytt jobbinnhold, men fremdeles gamle gode kolleger. Jeg fikk en oppdateringen i skatterett som det hadde vært store endringer i siden jeg skiftet kurs i 1990 og etterpå kunne jeg jobbe i skranke og besvarelse av spørsmål via nett.
Godt man fremdeles kunne brukes til noe. 

En ny rolle som tjensteutvikler ble også meg til del. En posisjon  hvor jeg traff igjen mange av mine gamle informasjonskolleger fra hele landet. Samt noen nye...

Men skranken forble min arbeidsplass. Rettledning, svare på spørsmål, beregne skattekort og foreta ID-kontroll.

Skatteetaten ble i 2013 beriket med en ny kunnskapsrik og digitaliseringsvillig skattedirkektør i Hans Christian Holte. Jeg traff ham som en av de første i etaten og det var noe positivt og engasjerende i holdningen hans. Og så liker han mannskorsang
Gøy.

(Foto lenket fra NTB)

Det mest merkbare var digitale allmøter for alle lokasjoner. Med bilder og intervjuer og konfetti. Kostnadseffektive møter med godt informasjonsresultat. Mitt første felles telefonmøte med 30 tilhørere var i 1989. Men dette var noe helt annet. Lyd og bilde for ca 6 000 deltakere.

I 2017 ble den gamle selvangivelsen omdøpt til skattemeldingen, en endring jeg husker ble tatt godt i mot av den første direktøren for Språkrådet, Sylfest Lomheim: Samme navn på bokmål og nynorsk.
Man får mange slike gode kommentarer når man sitter ved skranken.

Og så gikk etaten fra regional til landsdekkende organisering. 430 ligningskontor i år 2000 ble til ett organisastorisk område. Norge ble på en måte samlet skattemessig. Ingen geografisk sentralisering, men bruk av kompetansen der den er.

Så i mars 2020 kom koronaen og Norge ble lukket ned.

Alle ble på noen timers varsel bedt om å gå hjem og jobbe. Ta med PC, tastaur og det du trenger. Skranker ble lukket ned. Dører stengt. Mobiltelefon og epost ble den nye kommunikasjonsformen. Men skattetaten leverte like fullt. Det gjør en stolt.

Meg på mitt hjemmekontor med min kones gulrotkake. Aldri så galt...

Det holdt ikke lenge for min del. Noen "vikarer" var kalt inn for å betjene telefoner fra etatens kontor som ligger 200 meter borte i vegen. Jeg tilbød meg å komme innom og støtte dem i fagspørsmål. Og fikk lov.
Dermed var korona-nedstengningen over for min del, men dørene er fremdeles stengt. Selv om Norge etter hvert åpnet opp igjen...

I august 2020 fikk vi ny skattedirektør i Nina Schanke Funnemark. Norgeshistoriens første kvinnelige skattedirektør (Foto Skatteetaten).

1. juli 2023 pensjonerte jeg meg etter 41 års tjeneste i Skatteetaten.
Men som jeg har sagt til flere: Jeg har kanskje sluttet å arbeide, men jeg har slettes ikke sluttet å tenke.

Lenker videre:

Mine politiske tanker

Mine kulturbidrag